Allehelgens Død I Helveds Rike

Uren er aktens utfoldelse og
tanke uten hemning i ukjent ekstase,
ei et tilbørlig ønske om å avle avkom for
Gud frivillig nedsmittet og gjennomsyret i
kjødelig sødme fengslet av logn og ulydighet.

Menneskets skrøpelige atferd må
tuktes med heder og ære blir det sagt.
Men godhet fødte evig ondskap kun da
Edens tyrann skjenket frukten.

Visdom berikes fritt i dyrets mangfold
når himmerikets salige urett og svulstige
barmhjertighet vekker forkastelse
ved vårt åsyn.

Gnisten har slått flamme
og piner i pestilensens vilje.
De ynkelige slaver knelende i skam,
besvangret med skyld og miskunn.

Ætlinger som sverger eden med
troskapsløfte om å ugjøre freden
a styrte himmelslavers velvære og
triumfere i kulde til Dyrets ære.

Vredens beger renner over I forherdelse
fra opprør djevlers svovelvind glødende,
fra regionen av Belial's barn avlet hinsides
harmens trossende tind.

De siste tegn fra
Kristi tapende engler
brenner ubønnhørlig
i ravnens ild.

Menneskets skrøpelige atferd må
tuktes med heder og ære blir det sagt.
Men godhet fødte evig ondskap kun da
Edens tyrann skjenket frukten.

Smertefull og blek er døden
med blodstyrtning fra lysets gild.
Dødens fremmøte sparer ingen det
fromme liv kveles av egne tunger.

Den kosteligste jord blir pyntet
med fattigdom og hunger.

Utspente vinger over mørkets
dype svelg satt til verden for
å meske seg med pest og død
fråtsende i synd og hor.

Overmakten fra polens bastarder
nærer behag i syndens hierarki et
evig liv i paradis er fullkommenhet
i Satans dynasti.