Åsgards Fall IV

Vi er menn av heden gjenreist
steget opp fra gammel aske
den som blindet hver en mann
som ikke valgte å se i mørket

Ti de ord der kom fra fedre
ei fra hedens fagre tinder
salten sleikes ifra såret
som aldri skal få gro

I grålysningen av en gryende dag
i skodden av en ny morgen
under gammel torv og mose
under lyset som tennes på ny

Faner i brann på varder som spyd
ilden tennes i Åsgards hall
med tiden forstummes de ord
der gikk kaldt nedover ryggen
som fjellets hvite blodårer