Error loading media: File could not be played
Lyrics
Der seilte to en kveld i regn
med syv av sin barn
Skjult i tåkens klamme hånd
lå farefulle tegn
Så bar det ut fra Lofot'fjord
og sydover tell sjøs
Stolt han var fembør'en
satt Karsten Nohr te rors
I tåka syntes han å sjå
en skikkelse ta form
Lik et speilbilde a støv
førrsvanjt det like ved
Men just som aften blei te kveld
slo havet opp sin kjæft
Og ut fra mørket vokste sæ
en brækksjø lik et fjellj
Det ruva i den nye båt
da hæse hyl brøut laus
Vått og kaldt va trollets svelg
som minstegluntns gråt
Da dauen syntes stræng og stum
slo båtn opp sitt seil
Så snart Nohr hørte, kona skreik
at to va dratt tell bunns
"Hold ved, kjerring, hold dykk fast!"
gol Karsten ved sitt ror
"Prøv å ikkje mest fleir
tell gammelEiriks kast"
Med ett fra djupets barske røst
steig baugen på et skip
Seilt a grå sydvæsters form
og Karstn følte trøst
Men tåka tætna tjukkere
og skipet bei en drøm
Men Karstn følte i sitt sinnj
at drømmen seilte ve
Over kantn gråt det bønn
da brattsjøen slo innj
Et sted i tåka skreik det hæst
førr fru og minjstesønn
Nå var det bare han igjen
med tre av sine syv
Han dro inn fjerde, femte klo
for Karsten skulle hjem!
På nytt fra intet steg det fram
Disen av en båt
Den seilte som en maredrøm
ved Karstens venstre rand
Tiden tenkte, tåken vek
Ni sydvesters blikk
Ansikt syntes stumme, grav
og underlige blek
Tidens tanker driftet bort
og tiden begynte gå
Over storbårer i lo
var Karstens syn blitt sort
Tia va så altførr knapp
førr Karsten og di tre
Der innerst innje vesste han
med kem han seilte kapp...med
Som kvær en nordkar også veit
Møt den dødes blikk
Så seila du din siste reis
med draugens arm på slæp
med syv av sin barn
Skjult i tåkens klamme hånd
lå farefulle tegn
Så bar det ut fra Lofot'fjord
og sydover tell sjøs
Stolt han var fembør'en
satt Karsten Nohr te rors
I tåka syntes han å sjå
en skikkelse ta form
Lik et speilbilde a støv
førrsvanjt det like ved
Men just som aften blei te kveld
slo havet opp sin kjæft
Og ut fra mørket vokste sæ
en brækksjø lik et fjellj
Det ruva i den nye båt
da hæse hyl brøut laus
Vått og kaldt va trollets svelg
som minstegluntns gråt
Da dauen syntes stræng og stum
slo båtn opp sitt seil
Så snart Nohr hørte, kona skreik
at to va dratt tell bunns
"Hold ved, kjerring, hold dykk fast!"
gol Karsten ved sitt ror
"Prøv å ikkje mest fleir
tell gammelEiriks kast"
Med ett fra djupets barske røst
steig baugen på et skip
Seilt a grå sydvæsters form
og Karstn følte trøst
Men tåka tætna tjukkere
og skipet bei en drøm
Men Karstn følte i sitt sinnj
at drømmen seilte ve
Over kantn gråt det bønn
da brattsjøen slo innj
Et sted i tåka skreik det hæst
førr fru og minjstesønn
Nå var det bare han igjen
med tre av sine syv
Han dro inn fjerde, femte klo
for Karsten skulle hjem!
På nytt fra intet steg det fram
Disen av en båt
Den seilte som en maredrøm
ved Karstens venstre rand
Tiden tenkte, tåken vek
Ni sydvesters blikk
Ansikt syntes stumme, grav
og underlige blek
Tidens tanker driftet bort
og tiden begynte gå
Over storbårer i lo
var Karstens syn blitt sort
Tia va så altførr knapp
førr Karsten og di tre
Der innerst innje vesste han
med kem han seilte kapp...med
Som kvær en nordkar også veit
Møt den dødes blikk
Så seila du din siste reis
med draugens arm på slæp
Varskrik Songs | Dauing » |