Sjøormen

Sorg over det vesle kryp
som alle hater
Den tør ikke komme
fram fra sitt dyp

Men når en nærer seg på
de andres avsky
blir ens hjerte steinkaldt
og sjelen grå

Syv hedninger biter han
og ens med kristne
Da kan han slynge
i dype vann

Sorg over det vesle kryp
som kveiler seg sammen
i smerte av avsky
på vannets dyp

Den biter sitt eget skinn,
forbanner livet
som behandlet den lik
et satans sinn

Den skye snok vokser seg
for stor til vannet
Og må søke redning
i elvens lei

Elven blir så altfor trang
for trang for ormen
Men snart er havet
dens frihetssang

Årlig tar den føde i
sydvesters sjøreis
På landet hviskes
om tapte liv

Der ryktes om ormens lik
-Hvordan den stiger
som en veldig søyle
og drukner skip

Sorg over det vesle kryp
som alle hatet
Frykter hva de skapte
på havets dyp