Skogen

Han vandrer gjennom skogen
Inn i vinterfang
Han synker i ned sneen
Den er dyp og den er trang
En lengsel etter våren
Bryter hans lenker
Lytter og tenker
"Jeg hører elven falle
...og kalle"

Det skumrer i det fjerne
Kveldens drakt er kald
Han lengter etter varmen
Og lys i hus og stall
Langt der inne klages det
"Jeg må ta meg frem
Skynde meg hjem
Jeg føler skyggene strekkes
...og vekkes"

Bak skogens rake stammer
Kryper mørket fram
I mannens dype sinne
Er veien blitt så lang
Han tenker: "Her er noe
Som ikke var før
Redsel for å dø?"
Men prøver tanken å briste
"...likkiste"

Han traver og han haster
Stanser så med ett
Hva var det han just skimtet?
Hva er det han har sett?
"Var det syner?" undres han
Skyggene former
Fantasien stormer
"Jeg syntes vel jeg så en kvinne
...forsvinne"

Han løper fram på tråkket
Tør seg ikke snu
Nei, ser seg ei tilbake
Til nattens skrekk og gru
Om han i det hele tatt
Tenker noe nå
Er det vel som så
"Jeg løper i ett snevær
...ett uvær"
...en bergtatt"

Dessverre svartner natten
Om den stakkars kar
Han løper snart i blinde
Vet ei hvor veien tar
Han takler ikke frykten
Og må gi seg til
Hva mørket ham vil
"Jeg føler skyggene slepe
...og drepe"

Der er nå ingen fotspor
Men skogens øyne ser
At den som går alene
Må vandre i sitt blinde